#sos6501 med Arne Krokan som foreleser, viser til at en av nyskapingene i det digitale nettsamfunnet, er delte ressurser, for eksempel MOOC eller MassivelyOpenOnlineClasses.

Youtube: hva er en MOOC?

Jeg har søkt på Internett for å forstå hva delte ressurser og OpenOnlineClasses er. Open education og open learning er ord som brukes, og det bygger på at vi deler vår kunnskap sammen på Internett for å lære mere. MOOC tilbyr gratis online kurs, som en måte å kommunisere og lære sammen med andre på. MOOC sier at disse kursene er en måte å knytte sammen mennesker og deres idèer på, i et verdensomspennende digitalt nettverk. Man lærer sammen ved å blogge og kommentere hverandres blogger. Kursene har en start- og sluttdato, med ukentlige online konferanser/kurssamlinger. Disse konferansene kan høres på webradio, og man kan delta i samlingen ved å chatte. Sammen bygger kursdeltakerne opp en kunnskapsdatabase på aktuelt tema. Deltakerne deltar aktivt og kreativt i kurset, og det er det som er læringsprosessen. Det er ikke den tradisjonelle måten å lære på, som å lytte passivt til en foreleser.

Hvorfor er ikke alle kurs i høyere utdanning i Norge tilgjengelige på denne måten? Hva tror jeg det er som hindrer endringer i retning av MOOC?

Jeg fant dette dokumentet på Internett, «Strategi for digitale læringsressurser i høgre utdanning 2005-2008», av Norgesuniversitetet. Rapporten ønsker å gi forslag til tiltak for å oppnå økt bruk og spredning av digitale læringsressurser i høyere utdanning. De skriver om dagens situasjon, ønsket situasjon og forslag til tiltak, inkludert kultur for deling og definisjon av digital læringsressurs. Rapporten sier bl.a. at det bør fordeles ressurser til produksjon av digitale læringsressuser, det bør gies åpen tilgang til digitalt lagret materiale produsert ved institusjonene. Avslutningsvis påpekes det at det bør opprettes intensivordninger for å få med de faglig tilsatte, uten dette mener arbeidsgruppen at det ikke vil bli samkjørt økt bruk og spredning av digitale læringsressurser ved høyere utdanning i Norge.

Ut i fra det jeg har nå har lest på Internett, og snakket med et par kolleger om, tror jeg at den største utfordinger i Norge er at de faglig tilsatte ved høyere utdanning har en høy terskel for å dele sin kunnskap digitalt med andre, dvs. bidra til kultur for åpen læring ved Norske universiteter og høyskoler. Som rapporten fra Norgesuniversitetet påpeker, bør det legges til rette for samordnede intensivmidler for å endre delingskulturen. Jeg har også forstått det som at opphavsretten er sterkt rådende i universitetsmiljøer i Norge, kan dette være en begrensning for villighet til å dele?

Hva med det økonomiske aspektet? Utdanning i Norge er gratis, betalt av fellesskapets økonomi. Det meste av høyere utdanning er også gratis i Norge. Vil dette bidra til at færre lærere bruker kreativitet og tid på å utvikle åpen læring i Norge?  Lærerne får sin lønn, selv om de ikke er innovative og ildsjeler, kanskje får de ikke ekstra lønn og anerkjennelse selv om de er innovative? Gjør dette noe med motivasjonen for utvikling til åpen læring fra den enkelte?

Er det prioritert store statlige pengemidler til forskning på åpen læring i Norge? Jeg har prøvd å finne norsk forskning på området åpen læring, men ikke funnet noe interessant. Jeg fant en nordmann i Toronto; Stian Håklev er doktorgradsstudent ved universitet i Toronto, og forsker på åpne læringsressurser. Jeg fant også en intnernasjonal forskningsoversikt; open and distances learning. Jeg fant også en blogg om Research publications on Massive Open Online Courses and Personal Learning Environments. Arne Krokan twitrer 28.2.12; Norges forskningsråd inviterer til innspill: Planleggingen av hvordan Forskningsrådets videre satsing på IKT-forskning bør se ut. Nye muligheter for økt åpen læring i Norge og intensivmidler for å endre delingskulturen ved høyere utdanning i Norge?

Jeg lurer på, hvor går grensen på hva og hvor mye informasjon folk vil dele med hele verden? Vil vi dele våre gode, innovative idéer med andre? Hvorfor vil jeg dele? For å få noe tilbake? Hvis jeg sjeldent føler jeg får noe tilbake, vil jeg da fortsette å dele? Er delingskultur en slags spillteori?

Arne Krokan er i sin blogg opptatt av hvordan vi kan lære bedre, online sammen med andre. Vil opprettelsen av sosiale, digitale nettverk gjøre oss mer motivert for læring, i forhold til den tradisjonelle måten å lære på?

Arne Krokan, lenker til Sebastian Thrun, som sier at noe av det største han har gjort er å undervise en klasse på 160.000 studenter. De har lansert et online studietilbud innen «Artifical Intelligence» gratis, til hele verden. De brukte mange kvelder på å gjøre filmopptak av sin undervisning, og de oversatte til 0ver 40 språk. De uteksaminerte over 23.000 studenter fra 190 land. Studenten Anand Muglikar, fra India, sier i et intervju at han ble veldig motivert for å lære etter å ha deltatt på studietilbudet AI-class.

Arne Krokan sier at Thrun  og andre som arbeider med læring har skjønt at vi står oppe i et paradigmeskifte. Vi kommer til å lære på helt andre måter enn tidligere og det må vi begynne å utnytte jo før jo bedre. Thrun oppretter nå Udacity, som skal bli åpne nettbaserte kursmoduler for undervisning og læring.

Felix Salmon, blogger om Thrun sitt nye online universitet Udacity. Salmon sier at online utdanning er i startfasen, og vi må prøve ut ulike måter å undervise på online, for å finne ut hva som fungerer best. Vi må finne ut hva som gir høyest læringseffekt, og hvilke metoder som gir størst motivasjon for læring. Jeg tror det vil bli økt forskning på hva slags type online undervisning som motiverer studenter til å lære bedre og mere.

Vil e-læring på norske universiteter bli et tillegg til vanlig undervisning? Vil de som er mest motiverte bli enda flinkere ved at de deltar både på den regulære undervisningen og den digitale?Jeg tror at på sikt vil e-læring ved norske universiteter føre til at de som underviser vil føle konkurranse i forhold til e-undervisning. Professorer må endre sin tradisjonelle måte å undervise på, hvis ikke vil ikke studentene møte opp. Studentene vil kanskje i stedet studere på Udacity, og lage sine egne lokale nettverk for deling av kunnskap og gi hverandre økt motivasjon. Professorene ved norske universiteter må bli oppdatert på e-learning og multimedia learning, bli mer kreative i sin undervisningsform, og innovative for å overleve i en undervsningsstilling. For dere som er opptatt av økt læring, viser jeg til en foreleser ved et universitet i Norge som blogger om sin erfaring og sine tanker rundt hva som må til for at studentene skal lære mere; studentene kommer jo ikke engang på forelsningene….

Jeg tror det vil bli store diskusjoner om Udacity, på grunn av det underliggende ønsket om økt profitt. Selskaper vil betale store summer for å annonsere og rekruttere studenter fra en database som inneholder flere millioner personprofiler. Studentene er mer enn villige til å markedsføre seg gratis for hele verden, og samtidig studere gratis! Er det noen betenkeligheter med dette? Er det kun de mest motiverte studentene som vil lære mer og nyte godt av jobbtilbud? Vil det bli større klasseskille i verden, eller vil økt konkurranse føre til økt motivasjon og økt læring? Vil alle millioner av studenter i India konkurrere om jobbene i Norge? Vil de norske studentene føle økt konkurranse og bli mer motivert? Vil de mindre motiverte studentene bli enda mindre motivert og falle ut av utdanningskonkurransen? NTNU har nylig lansert «Norwegian on the Web – NoW» – lær norsk før du kommer til Norge! Hva vil dette gjøre med konkurransen i det norske arbeidsmarkedet? NAV: Norske bedrifter trenger 16.000 ingeniører og IKT-arbeidere, Gaute Myklebust, Atmel: «I India er tilgangen på ingeniører nesten uendelig», Adresseavisen 7.2.12.

Noen som vet om NTNU har opprettet et tilsvarende Udacity? NTNUcity?